torsdag 22. september 2011

Tran, barn, banneord


Tran er medisin. Tran er sunt året rundt. Det var barnelærdom. Min gamle mor og far bør være glade for at de oppnåde noe med oppdragelsen av meg. Jeg tar tran fremdeles, riktignok i kapselform og jeg gir barna - deres barnebarn - tran.
Lille sønnen på to år synes det fantastisk morsomt med tran. Han smatter i vei og gir meg sitt beste, oljeglinsende glis. Det er verre med datteren på ni år. Hun har begynt å  "trasse" tran. Vi har det gående med andre ord. Men visse sunnhetsprinsipper har jeg, og jeg følger boka, det vil si teksten på tranflaska. Der står det skrevet svart på hvitt (nei, gul skrift med grønn bakgrunn) blant annet om tranoljens helsebringende effekt:

-         Hjelper deg å holde deg frisk!
-         Viktig for optimal utvikling!
-         Et trygt kvalitetsprodukt!

For noen uker siden, en tidlig morning spiste vi frokost sammen. Som mor er jeg veldig opptatt av at frokosten skal avsluttes med den dagelige oljen. Jeg begynner:

Jeg: -Nå må vi forte oss. Jeg skal på jobben. Men dere kan ikke pusse tennene før dere har tatt tran.
Datteren: -Jeg vil ikke ha tran!
Jeg: - Kom igjen, ta tran. Nå vil  jeg ikke mase mer om den transkjea. Vi har det gående hver dag, denne diskusjonen om tran. Tran er medisin. Du holder deg frisk. Det er bra for hår, hud og negler. Du bør være glad for at jeg maser om tran. En dag vil du takke meg fordi jeg var opptatt av  gi dere et sunt kosthold! Du vil vel ikke ha livsstilsykdom?!   
Dattern: WHAT?! 

Hun kikket på meg  med det oppgitte Hanna Montanablikket. Jeg  fortsatte å mase og formane, ga meg ikke. Jeg var skikkelig streng mor. Han lille derimot, han bare gliste. Datteren ble mer og mer frustert og satte opp sitt beste sinna-ansikt og sa med høy, nesten vrælende stemme (hun er ingen vrælende unge, så jeg kan ikke anklage henne for det):

- MAMMA! DET DER ER MEDISIN SOM FÅR JENTER TIL Å SI STYGGE ORD!

Der fikk jeg den.  Jeg har diskutert med meg selv, hva oppnår jeg med denne den daglige transkjea? Å  lære datteren å banne på grunn av min sterke tro på fiskeolje!
Sukk. Jeg tror jeg må ta kontakt med Jesper Juul, Grete Roede eller Fedon Lindberg for gode råd.

5 kommentarer:

  1. He-he - her var det mye gjenkjennelig. Mange kloke og velmenende formaninger fra oss har en tendens til å passere tvers gjennom hodet i en viss alder. Jeg hører meg selv - "dette vet vi best", " vi har livserfaring" ... blablabla ....
    Det er nok bare å gi opp:):) Man kan jo ikke gjøre alle til laKs:):)

    God helg til deg - og klem!

    SvarSlett
  2. He, he.. jeg ler meg skakk! Godt jeg ikke vokser opp under disse strenge tranforhold. Jeg slapp tran som liten, hendte jeg fikk sporadisk Sanasol om jeg selv ønsket og har aldri gitt gutta så mye som en eneste skje tran.
    Bank i bordet; de er ensten aldri syke, så det kan funke bra uten også..
    Må jo alikevel berømme din standhaftighet, men jeg hadde nok gjort som datteren din; blitt dyktig på stygge ord og tatt Hanna Montanablikket, hi,hi,
    Nå er jeg så trett at jeg stuper...
    Sov godt og drøm morsomme drømmer!'
    Klem fra Kaspara

    SvarSlett
  3. Hærlig blogg du har! Fant deg gjennom Kaspara:-) Legger meg til som følger jeg!

    Sjekk ut bloggvenninne "Kikkis Planet", hun har laget en kul plakat til ære for tran! http://kikkis-planet.blogspot.com/2011/09/husk.html

    Hilsen Maratonjenta.

    SvarSlett
  4. Hi,hi...ser det for meg, jeg var nok også mere Sanasol barnet...kos deg videre i helgen, ble det noe fint på loppis a...

    SvarSlett
  5. Jeg greier ikke dy meg, og må linke litt... http://imitthjorne.blogspot.com/2011/07/kidsa-vil-ha-tran.html
    ...og så må jeg vel nyte disse årene fram til gutta mine også begynner og trasse tran...;)

    Jeg fant veien hit via Kasparas regnbue, og det første jeg la merke til var den fine tallerkenen! Vi hadde en helt lik til for et par uker siden, da den ble knust..
    Finfin blogg! Jeg titter litt mer :) God lørdagskveld! :)

    SvarSlett