Lille skatt inntullet i vatt

Lyset er fraværende om dagen. Det gjør fotografering vanskelig. Jeg har lange arbeidsdager, jeg begynner når dagen gryr som de fleste andre, og kommer hjem i skumringen. Som blogger er det i disse dager vanskelig å ta gode klare bilder med lys, lys og skygge som jeg liker godt i bilder. Vi går inn i den mørke årstiden nå og den kommer til å vare. Her om dagen gikk det virkelig opp for meg at nå blir det mange og lange mørke dager i månedene fremover. Men så fort vi er ferdig med herlig førjulstid, da snur sola og sakte men sikkert går vi lysere tider i møte.  Denne mørketiden er også hektisk. Tidsklemme-hektisk. Jobb-hektisk med mye kjas og mas. Noen ganger får jeg bare lyst til å stoppe den hektiske karusellen som snurrer rundt, dag ut og dag inn, og bare være hjemme sammen med mine to skatter. Jeg får alt for lite tid sammen med det kjæreste jeg har. Det gjør meg frustrert. Heldigvis har jeg lært å ta vare på stundene vi har sammen.  Selv om jeg er en litt stresset mor som serverer frokost, smører matpakker, fletter hår, kler på klær, passer på at skolesekken er pakket med bøker og pennal, passer på at Lille Figur har med sine ting til barnehagen og til slutt må jeg passe på meg selv. At jeg ikke løper ut av huset uten maskara, uten litt parfyme eller flokete hår.  Alt det der tar sin tid hver eneste morning hele arbeidsuken igjennom. I dag da jeg våknet var jeg litt stressa. Jeg så ikke  frem til  lang arbeidsdag etterfulgt av et langt møte til sene kvelden.  Det medfører at jeg vil være tappet i kveld når jeg slenger meg på sofaen og ser siste nyhetssending kl. 23.00.  Men de hektiske morgentimene ble fine, tiltross for stresset. Lille Figur satt i blå vatt og var så fornøyd. Han drakk varm melk fra koppen og så på Fantorangen og vennen Eddi på NRK super. Lille Figur er nesten alltid blid og fornøyd når han står opp i 06.30 tiden. Og hans herlige god-morgen-smil gjør meg så glad. Derfor blir morgenstundene nesten alltid gode, selv om det medfører at jeg får problemer med å løsrive meg fra idyllen her hjemme og stresse til arbeid som jeg ofte kommer litt forsent til. Takk og pris for at jeg har fleksitid. Jeg skal selvfølgelig ikke klage. Jeg har et interessant arbeidssted og jeg arbeider med ting jeg liker. Men i dag måtte jeg derfor skrive et lite hjertesukk om  morgenstress, lange arbeidsdager og vise bilde av min lille skatt, inntullet i blå vatt - som jeg fotograferer selv om dagslyset var fraværende.  

Hei, mamma! Se, Fantorangen og Eddi på TV!

Det er bare å konkludere: morgenstund har guld i mund.