mandag 15. oktober 2012

Kabaret




Den som kunne lene seg tilbake og med sløret blikk ta en sigarett og nyte stunden sammen med en svart katt. Det drømmer jeg om. Vel, jeg drømmer ikke om å begynne å røyke. Jeg har aldri røkt, og har heller ikke tenkt å begynne. Men noen ganger har jeg lyst til å være som  kabaret-damen på kortet som jeg kjøpte på Nr.9 i helgen. Jeg liker damen godt. Og det jeg drømmer om er  faktisk å sitte som henne med sløret blikk og svart katt ved min side - ta en pause før jeg går til kabaret. Sukk, den som kunne hatt hovedrollen i en kabaret. Det hadde faktisk vært noe for meg. Men jeg har kabaret på andre måter. I hverdagen, en litt hektisk kabaret* for tiden, derfor er jeg fraværende fra bloggsyssel. Men jeg kommer med innlegg så fort jeg får litt tid til overs. 

* Kabaret med håndverkere som ikke dukker opp, malepensel og lange arbeidsdager hvor jeg tjener til det daglige brød - det er litt av en kabaret.

5 kommentarer:

  1. Hei på deg, der er du ja...savner deg her inne vettu;) Ha en fin uke videre...ikke slit deg helt ut da mor;)) Klem W

    SvarSlett
  2. Cool picture! La meg som følger, ses hos meg?

    SvarSlett
  3. Hei på deg! Du fikk meg til å huske på et gammelt reiseminne. Min venninne og jeg, og jeg tror det må ha vært Judith, eller kanskje Magnhild, kom fra Hellas via Corfu til Brindisi i Italia. Der tok vi toget nordover østkysten, og stoppet i Pescara. Det viste seg å være en nokså fasjonabel badeby, men vi fant et pensjonat som var snuskete nok til at vi hadde råd til å ligge der. Og vertinnen der, du store min tid! Hun hadde sløret blikk og whisky i stemmen. Og jeg var nesten sikker på at hun var ei heks, svart katt hadde hun også. Jeg glemmer henne aldri! Takk for påminnelsen

    SvarSlett
  4. hehe.. skjønner! om det er noen trøst så e du ikke alene om hverdagskabareen :)

    SvarSlett
  5. Kult bilde. Damen på bildet så ganske avslappet ut, kunne vært greit å ha henne på veggen som en påminnelse til meg selv om å ta livet med ro.... :)
    Hun lignet på Liza Minnelli synes jeg.

    SvarSlett