Romjulsdager

 

 

 

Det er deilig med late romjulsdager hvor man kan nyte synet av en liten samling julekuler. Jeg elsker gamle julekuler og er livredd for at noen skal gå i stykker. Derfor legger jeg de nydelige kulene i en osteklokke eller i dype fat.

 

 

Det beste med romjulsdager er også alle som kommer innom for å ønske god-jul-i-stua! Hver dag er fylt opp med sosiale timer. Det liker jeg. Det er alt for sjeldent ellers i hverdagen.

Men det aller beste med romjulsdager er å starte sen frokost med søtsaker og kruttsterk kaffe. Mens ungene romsterer rundt og sier: "Mamma, er det lov å spise sjokolade til frokost?"

"Ja, i romjulen er det lov",  kan jeg da svare. Det er fint det.

Santa Claus

I går kveld....

- Nå må du gå og legge deg. Kom nå så skal jeg fortelle deg historien om Santa Claus.
- Hvem skal du fortelle om? Santa kloss! Mamma, er det en legokloss?

Kunne ikke annet enn å le. Den koblingen har jeg aldri hørt før. Og før godnatthistorien om Santa Claus måtte jeg opp på loftet for å hente pappfiguren fra 60-tallet som ikke er spesielt lik fjøsnissen.

Og Ingemar på fire år hadde følgende kommentar.

- Han ligner jo på en leke!

I grunnen har han rett, og jeg innrømmer at jeg finner en viss underholdning i å leke meg med gammel, rar julepynt.

Grisen er i hus!

Grisen er i hus - men står heldigvis ikke å hyler slik Nordstoga synger (en herlig låt forresten). Grisefatet er en favoritt - et fint gammelt fat fra Egersund som i sin tid har blitt mye brukt. Men hos oss får grisen stå til pynt. Derfor blir den tatt frem tidlig i desember, så jeg kan ha glede av rariteten i flere uker.

Jul på kommoden

Det har blitt jul på kommoden! I år blir det mye hvitt, natur og skjør julepynt i heimen. Må innrømme at jeg blir påvirket av alle bloggere som pynter med hvitt og natur til jul.  Og jeg selv 'tager hva jeg haver' av gamle saker og ting, og vips et hvitt stilleben jeg trives med. Lenge har den broderte navnduken fra 1888 vært stuet vekk, men nå får den hedersplass på kommoden. Jeg er veldig fascinert av navnduker som skolejenter før i tiden måtte brodere for å lære seg å sy korsstingbokstaver på det meste av nyttetekstiler som overlaken, putevar, kopphåndklær og annet  - ja det var andre tider!

 

Ha en fin mandag og ukestart. På min kant av landet daler det ned og gjør byen hvit og fin - må det vare.  

God morgen til snø

God morgen til snø. Jeg har startet dagen med å drikke kaffe og beundret hvit gate og naboens hyggelige hus med snø på taket. Og jeg krysser fingrene for at snøen blir liggende og vi får hvit jul. Ha en fin 2. søndag i advent.

Første søndag i advent

Første desember. Første søndag i advent blir markert på enkleste måte med ett lys. Det enkle er ofte det beste og det lille lyset gir meg den rette stemning i all sin enkelhet. Ha en fin søndagskveld godt folk.

Det nydelige juletreet er laget av gode venninne Kaspara.  Som dere ser er det laget av gamle boksider.

Et lite tre

Et lite tre har funnet sin plass i heimen. Jeg ble så inspirert av kalenderen som viser at det er en uke til første søndag i advent, en måned til julaften og litt  under en måned til vintersolverv - da går det mot lysere tider, vi har mye å glede oss til i ukene fremover.

Vintageliving

Når jeg tenker etter, eller rettere sagt, når jeg ser etter så er hele interiøret møblert og dandert med gamle møbler, saker og ting. Vi har noen få nye lamper,  vaskemaskin, oppvaskmaskin, kaffetrakter og varmluftpumpe - som var i huset da vi kjøpte det - en suveren sak, selv om den ikke er pen, men når strømregningen kommer da er den veldig pen! Regningen er i alle fall pen i forhold til hva den kunne ha vært i et gammelt hus. Men vi har altså veldig mange gamle ting, og jeg trives godt med alle tingene. Jeg blir aldri lei. Jeg har ikke behov for å bytte de ut heller. Selv om jeg selger litt unna, men det er fordi vi ikke kan sitte med ting lagret opp til pipa. For å være ærlig; jeg stortrives med  vintageliving.

I helgen hadde vi besøk av en mann som er gammel studiekammerat av min mann. Han hadde aldri vært hos oss før. Og han var litt lettere sjokkert over vårt hjem som bærer preg av at her har "tiden stått stille". Men det var ikke akkurat vintagetingene han stusset over men TV'n, og han utbrøt følgende:

-  Det ække sant! Har dere tjukkTV?

-  TjukkTV? Hva mener du? Svarte jeg. Og jeg trodde først han snakket om et tvprogram som handler om tjukke folk som skal på slankekur.

-  Ja, tjukkTV. Den kassa der er jo ikke akkurat helt ny! Og dere lever bra med 21 tommers tjukkTV?

-  Ja, skulle vi ikke det?

Mannen svarte ikke, men smilte derimot til meg med et sånt smil som forteller deg at; dere-er-jammen-rare.

Vel, livet med tjukkTV og antikviteter synes jeg fungerer utmerket. Jeg storkoser meg. Og i dag ser jeg frem til å rigge meg til i 50-talls sofaen, inntullet i vatt og se ny episode av "Broen" på tjukkasen!

 

Men det skal være sagt. Vi vurderer å bytte den ut, med en som tar mindre plass, bare vi får somlet oss til det.

 

Drømmehuset

Huset jeg drømte om som barn: Portveien 2. Det er i nabolaget til min kusine. Jeg kan derfor oppsøke det ofte og drømme........om et sånt hus når jeg blir gammel og grå!

På en søndag



Det er ruskevær på min kant av landet. Vanvittig ruskevær. Litt fristende å gå ut og føle stormen på kroppen, men holder meg inne. Jeg kjøpte BoligLiv her om dagen og jammen har jeg klart å komme i litt førjulmodus og ble kreativ - deilig modus.  Derfor er nål, tråd og et gammelt broderi funnet frem, og nå er jeg i gang med å montere broderiet på en pute av lin. Ha en fin søndag.

Søppelskatt og loppevatt

 

 

Jeg er så heldig å ha en grei nabo. En utrolig hyggelig kar som  tenker på meg i forbindelse med det han selv betegner som søppel. Det er jeg glad for. Det resulterer i mange "søppelskatter" som jeg liker å kalle blant annet denne skjønne rosa malingsslitte krakken. Malingen har gjennom årene blitt sprø og drysser av i små flak. Jeg lar det skje og gjør ikke noe med det. Malingsslitt er faktisk en fin patina. Søppelskatten passer så godt sammen med min loppevatt. Mitt aller første vatt-teppe kjøpt på loppis for flere år siden. Jeg er utrolig glad i teppet og det brukes nå som sengeteppe på gjesterommet. Et rom som for tiden er viet rosa. Når gjester skal overnatte kan jeg derfor tilby de å sove på en "rosa sky", det er jo fint,  he he. 

Nytt til en femtilapp!

 

 

Endelig litt nytt i heimen. Nye fliser er på plass! Takk og pris! Veggen og benken ved komfyren hadde mørke fliser i terrakotta fra 80-tallet. De var modne for utskiftning. Siden vi har stramt renoveringsbudsjett var ikke nye fliser øverst på prioriteringslisten. Husets fasade må komme først. Men jeg var vanvittig lei den mørke kroken og prøvde å tenke på alle mulige løsninger for å få det penere.

 

Løsningen fant jeg på et loppis i våres. I en krok fant jeg nemlig tre store pakker med hvite, spanske fliser. Og de fikk jeg for slikk og ingenting.  Jeg var sjeleglad! Nå har det seg sånn at hverken jeg eller mannen kan flislegge. Vi har aldri prøvd og vi dristet oss heller ikke til det. Derfor var neste utfordring å få tak i noen som kunne ta jobben. Omsider fant vi en kar som kan slikt og jobben ble gjort på en dag her om dagen. Arbeidet kostet selvfølgelig litt, men flis-kostnaden, ja den kom på den nette sum av 50 kroner.

 

Vi er veldig fornøyde. Dette var billig renovering til min store glede. Loppekupp er rett og slett moro!

Eplekakedager

Jeg baker for tiden. Baker eplekaker og jeg digger det. Baker og gir bor til gammel tante og til gammel mor og serverer ellers de som er innom vårt hus. De gamle baker ikke så mye lenger, men de setter pris på å få kake og spise kake som jeg har laget. Dette er mitt bidrag til eldreomsorgen, og de to gamle er fornøyde. Det går neste sport i å bake eplerkaker.Jeg har epler nok i hagen og de andre ingrediensene får jeg kjøpt i butikken på hjørnet, og det beste med all kakebakingen er at alle blir glade av spise kake. Barna mine blir ekstra glade for kake og kakelukt og uttrykker støtt og stadig:

- Mamma, det lukter deilig i huset!

Jeg skal derfor fortsette dagene fremover med å bake så lenge jeg har epler på trærne!

På den gamle kleshengeren

 

 

På en gammel kleshenger har jeg hengt gamle tekstiler. Jeg har en liten, fin samling, men jeg har ingen symaskin, derfor får jeg ikke gjort noe kreativt ut av blonder og tekstiler jeg har samlet gjennom år. Ikke ennå i alle fall - så fort symaskin kommer i hus, da blir kreativt verksted med de "gamle". Men tekstilene er så vakre i seg selv, jeg vil ikke at de skal ligge i  kommodeskuffen, gjemt og glemt. Derfor har jeg dandert noen av de fineste på gjesterommet. Jeg har hengt de der, et sted mannen sjeldent er, jeg vil helst slippe kommentarer på nettopp: "blonder-til-pynt"?!

 

 

Oktober er her, med sitt ruskete vær - det er sannelig deilig å kose seg innomhus. Og peisen, grua på kjøkkenet, er tatt i bruk. Jeg gleder meg allerede til kvelden, da skal mannen  fyre opp, det er nemlig hans jobb, og jeg - moderen - skal tenne alle lys.....og det blir riktig så hyggelig i heimen for store og små.

 

Ha en riktig god fredagskveld.

 



Høst i hus

Høst i hus! Det skulle bare noen gresskar til på kjøkkenbordet så ble det høstlig atmosfære i heimen. Jeg var heldig å få en bærepose med små prydgresskar av snill kollega, og nå er det jammen gresskar både her og der, inne og ute hos oss - fint er det!

Min gode følgesvenn

Min gode følgesvenn i hverdagen er en DBS, rød med tre gir. Den ble kjøpt på salg for en del år siden og jeg husker det godt. Det var en iskald vinterdag da jeg kjøpte sykkel og andre kjøpte ski. Det var et akuttkjøpt en dag jeg var vanvittig lei vinter og ishålke og jeg lengtet etter vår. Jeg var tilfeldig innom en sportsbutikk, skulle kjøpe noe vinterutstyr til datteren, og der så jeg sykler på januarsalg!  Og jeg tenkte; jeg kjøper sykkel nå, for da kan ny sykkel stå klar så fort snøen smelter bort. Den gangen hadde jeg nemlig  ikke sykkel, jeg kjørte bare rundt i bil! Noe jeg mislikte sterkt. Jeg har nemlig alltid vært en skikkelig 'sykkelpike', men da jeg ble mor for en god del år siden og barn skulle bringes og hentes i barnehage, ble det dårlig med sykling på meg og jeg savnet det i mange år.

Vel, tre måneder etter impulskjøpet begynte jeg å bruke den så smått. Men det gikk en stund før jeg brukte sykkelen hver dag, og det var  fordi jeg hadde bil og vi bodde langt fra arbeidsplass og barnehage. Men så flyttet vi nærmere byen og bilen ble "heldigvis" en rustvrak etter hvert og vrakplassen var siste stoppested for den og i tillegg fikk vi barnehageplass til lille sønnen i samme gate som vi bor (takk og pris!).  Og nå - i snart et år - har jeg syklet rundt til alt det jeg skal, og jeg bare stortrives! I tillegg har jeg kommet i suveren form,  den er nemlig god!  For jeg bor i en bakkeby som krever sine tråkk og det blir man sprek av.

Her om dagen måtte jeg "style" DBS'n. Fordi jeg fikk lyst! Derfor et bilde av  den  under epletreet, med pelargonia i kurven ved siden av en gammel hagestol og krakk med puter på. Og stylingen førte til at jeg  begynte å dagdrømme...sannelig hadde  jeg likt å være blomsterbud, som sykler rundt med blomster i kurven og gleder folk med en bukett! Det hadde vært noe.
 

Den lille dukkesengen

Da datteren min var to år, for ti år siden, kjøpte jeg denne lille antikke dukkesengen til henne. Jeg kjøpte den på min favorittbutikk nr. 9 i Sandefjord. Jeg er svak for jernsenger; både små og store, og i min "samling" har jeg faktisk tre senger til voksne, en barneseng og denne lille dukkesengen. Ikke alle er i bruk, skal innrømme det. Men senger er greie å lagre og tar ikke stor plass på loftet - der to står og venter på å komme i bruk så fort både det ene og andre rommet er pusset opp. Her om dagen tok jeg frem den lille dukkesengen. Datteren min har sluttet å leke med den for lenge siden, og jeg har tenkt, hm, hvordan kan jeg bruke den? Og løsningen fant jeg raskt; den skal romme små hodeputer på  soveloftet som skal fungere som gjesterom. Derfor står den fint plassert her, til min store glede. Og når jeg slenger meg ned på  madrassen - eller daybed'n - som jeg også liker å kalle dette stedet, vet jeg hvor ekstraputer er. Jeg liker nemlig å ha det litt, tja, hva skal jeg si....prinsesse på erten under både hode og kropp - men ikke sjel, for så ømskinnet er jeg altså ikke, om noen skulle lure.

Soveloftet

 

 

Endelig er det lille soveloftet malt ferdig! Det har tatt tid. Prosjektet har stagnert i flere uker og måneder, men nå er det innredet. Jeg puster lettet ut, og jeg er så fornøyd! Her det plass til to gjester å overnatte, faktisk tre personer kan vi få plass til. Og det beste med  rommet er utsikten fra det lille loftsvinduet. Her kan du se himmelen blå eller grå, måne og sol. Og her har vi utsikt til den dype bøkeskogen som ligger en liten spasertur unna. Jeg har lagt min elsk på dette rommet og jeg har brukt det mye denne helgen, og da har madrassen fungert som daybed. Det er fantastisk å trekke seg tilbake her og lese i god bok - bedre "hvilested" i hverdagen kan jeg ikke tenke meg.

 

På soveloftet er det innredet med bolster og gammelt sengeteppe. Jeg elsker bloster! Tekstilen har en "årgangsatmosfære" - sorry, ordet, men jeg kom ikke på noe annet i skrivende stund -  som jeg liker og alltid har likt. Og dette vet min kjære venninne Kaspara og derfor ga hun meg den fantastisk fine bolsterdynen som ligger sammenbrettet på krakken. Jeg ble utrolig glad for denne dynen, tusen, tusen takk gode deg.

 

Det morsomme med denne bolsterdynen er at det var den tingen jeg la merke til først, første gangen jeg besøkte Kasparas hus! Og det er mange år siden, jeg  tror det var i 2006. Jeg husker hun hadde den i en herlig liten sofa i en av stuene og den gjorde seg fantastisk der.

 

Og nå er jeg heldig eier av bolster med en personlig historie - og det er så fint!

 

Slik så det ut før! Puh! Det er nå takk og pris historie. Og best av alt; jeg har gjort hele jobben selv. Stolt av meg selv med andre ord, og kan herved si med høy røst: at "selvgjort er velgjort"!

 

 





Flink bisk

Jeg har en flink bisk i huset, og det har den vært i over hundre år, og særlig det siste året han har bodd hos oss. Hunden har vist eksemplarisk oppførsel, verken knurrer, biter eller bjeffer, og det liker jeg. Derfor får han  - noen ganger - sitte pent på den gamle stolen som ingen andre får sitte på fordi den er  gammel og skjør, men den blir tatt godt vare på, slik man skal gjøre med de gamle.

Egentlig har flinke hunden  fast plass i vinduskarmen eller på bokhyllen. Jeg flytter litt rundt på den, for han liker forandring. Og i går, da mann og barn var ute av huset fikk han sitte på stolen en liten stund. Men så fort jeg hørte bilen i gården og sprellende armer og bein var tilbake i hjemmet, ble lille flinke bisken plasser på sin faste plass der han trives godt.

5 kroner!

- Hvor mye skal du ha for denne?
- Fem kroner!
- Jeg tar den.

Det har vært noen loppemarkedbesøk de siste helgene. Jeg har kjøpt lite. Jeg har nemlig innkjøpbremsene på, selv når det gjelder gamle ting. Jeg har huset fullt, men det er vanskelig.  Jeg digger nemlig loppemarkeder av mange grunner; jeg kan finne fine ting til slikk og ingenting og det er sosialt. Det er rene folkefesten og det er så trivelig. I helgen var jeg på to loppemarkeder. Jeg kjøpte noen gamle pledd og denne fine, gamle, håndsydde oppbevaringsposen til den nette sum av fem kroner! Nå henger den i gangen, full av diverse småplagg som; ullsokker, skjerf og luer. Ingen i huset skal være i tvil om hvor varme klær er å finne når kulda setter inn. Må det bli lenge til, men man vet aldri. I går og i dag har det vært skikkelig høststorm på min kant av landet.

 

Vakker med patina

 

Jeg aner ikke hvor mange gamle suppetallerkener jeg har, tør ikke å telle, for jeg har nemlig tallerkener i stabler. Bruker jeg de? Sjeldent til suppe, men  ofte til epler og pærer eller annen frukt som alltid  står fremme på kjøkkenbordet. Og mange ganger har jeg tallerkener fremme til pynt, rett og slett fordi jeg synes de er fine, og de gjør seg i stilleben sammen med en blomst eller lysestake. Derfor kunne jeg ikke la være å kjøpe med meg den fine, vakre suppetallerken med patina da jeg så den på loppis i helgen.

 

Nå står den på bordet i utestua og venter på eplene skal bli modne og legges på fat. Det er ennå noen uker til. Enn så lenge gjør den seg som "tom tallerken" og er vakker i selskap med pelargonia som stortrives der ute i stua.

Tid for te

Det er tid for te og nostalgi for meg. Jeg har vært på loppis i helgen. Vestfold største i følge de som arrangerer. Denne gangen hadde jeg i utgangspunktet tenkt å handle: ingen ting! Jeg er faktisk litt mettet av saker og ting jeg har brakt til hus opp gjennom årene. Men, jeg kunne ikke dy meg. Litt ble med hjem. Og det var blant annet fem te-kopper som tilhører et servise jeg bruker daglig. Derfor var jeg svært fornøyd da jeg betalte 25 kroner for fem tekopper, liten fløtemugge og fem tallerkener. I tillegg fant jeg skikkelig 70-tallstapet til 20 kroner rullen.  Og den måtte bli med. Tapet kan brukes til så mangt, selv om den kanskje ikke kommer opp på en vegg, så finner jeg på noe annet morsomt. Ja, det var rett og slett moro å svi av noen få kroner på skikkelig nostalgi ting. Tror jeg må på loppis snart igjen. Men best av alt; det er sosialt! Møtte så mange kjente og det er jo alltid hyggelig.

Himmel og hav!

 

Himmel og hav for en fantastisk arbeidsdag jeg hadde i går! Jeg var ute med en gammel lystbåt anno 1889, bygget av båtbyggeren Colin Archer. Jeg har ikke båt selv, har ikke tenkt å skaffe meg det heller - fordi jeg har jeg har nok å gjøre med det gamle huset - men jeg elsker å være ute på vannet, på havet eller ro meg en tur om jeg får anledning.  Men heldigvis er denne lystbåten tilgjengelig for meg gjennom jobben, og jeg har lyst til å nyte himmel og hav snart igjen.... jeg skal si til sjefen at jeg godt kan bli en av gutta om bord....ja, det vil jeg, bli en av gutta. Ship ohoi, skal spørre i morra!

Eføy

I utestuen har jeg flere eføy i krukker, dette er to av dem.  Eføy er en av mine ynglingsplanter - selv om den er veldig giftig. Men den er vintergrønn og det er derfor jeg liker den så godt. Mitt grønne prosjekt er å plante mange eføy i hagen, og det er et mangeårig prosjekt, for den trenger tid til å etablere seg, som jeg erfart fra andre steder jeg har bodd og plantet eføy.

 

Eføyen i den størst krukken ble plantet i våres og skal før kulda setter inn plantes ved ett av de gamle trærne i hagen. Eføy liker nemlig å klatre oppover på gamle trær - og det er utrolig fint! Da får man umiddelbart the-secret-garden følelse som jeg vil ha i min hage.  

 

Nå spørs det da, om jeg lykkes å få mine eføy til å etablere seg, det er ikke så enkelt, for Kong vinter med sine iskalde skuldre kan være tøff mot eføy, og da blir den brun og trist... 

Skyggen på badet

 

Skyggen til han - som absolutt ikke er en skygge av seg selv! Min lille fine sønn elsker å ta kveldsbad i en balje på badet. Han liker ikke å dusje, han vil heller ikke sitte i det store badekaret, han foretrekker baljebad i en knall gul fra 70-tallet. Vintage-bad med andre ord. Hvorfor han liker det, nei det vet ikke selv hans mor. Men mulig det har noe med at eplet-faller-ikke-langt-fra-stammen. Og mor - jeg altså - liker jo det meste som er stemplet nettopp; vintage.

I kveldssolen

 

 

Lørdagskvelden var fantastisk i går med mild vind og kveldssol. Jeg liker august. Det er en egen ro over den måneden, men i august har jeg alltid store forventninger. Forventning i forhold til hva høsten vil bringe. I august har jeg alltid lyst å kaste meg ut i noe nytt. Utfordre meg selv. Jeg kan ikke fordra å stagnere, nå går jeg derfor og grubler på hva jeg skal finne på. Grubler på om jeg skal hive meg på et kurs, eller studie, hm, har skikkelig lyst til det, men da må jeg få i orden et arbeidsrom her i huset. Og bare det er en utfordring å få pusset opp! Kanskje jeg skal nøye meg med å ha det som utfordring og heller satse på noe nytt i januar...jeg får gruble videre.

 

Det er høstdag på min kant av landet i dag. Regn og blåst. Det er også en liten utfordring; den overgangen fra deilig sommerdag til skikkelig høstvær som krever støvler og ullgenser. Vel, får finne frem lune klær å komme meg ut og kjenne på høstværet, som egentlig er litt sjarmerende når jeg tenker etter. Ha en fin søndag uansett vær.

 

I min utestue

 

 

 

Om noen lurer på om jeg skal male gulvet er svaret ; ja. Men det får bli til neste år, selv om jeg blir litt stressa av det "rustikke" gulvet.

 

I den nymalte utestuen nyter jeg morgenstund (som dessverre er litt overskyet) mens jeg venter på at mann og barn skal våkne til "prosjektlørdag".  Denne lørdagen skal vi bestige fasaden, puh! Det er med skrekkblandet fryd jeg går løs på fasaden. Først skal vi rigge stillas. Deretter  vaske vår kjære vegg mot nord. Og i morgen gyver vi løs med malingskostene. Vi kommer dessverre ikke til å holde hviledagen hellig og håper vi blir tilgitt. Men stakkars 90-åringen vår, huset altså, må males før høststormene setter inn. Det er heller ikke så lenge til, ukene går og snart er det jul. Nei, uff og huff, stopper der - trenger ikke å trigge bjelleklang og sånt i august! Derfor hiver jeg meg nå rundt. Passer bra, jeg hører nemlig mannen romsterer der oppe i andre etasje. Det er nok arbeidsbuksa som skal på! Ha en fin lørdag!